... kommunestyret er akkurat avsluttet. Mange viktige og tunger saker ble behandlet, etter politisk behandling først i formannskapet, og så endelig avgjort i kommunestyret.
Så nå begynner kanskje arbeidsmengden å bli slik at man om noen dager kan ta juleferie.
Årets jul blir meget spennende med tanke på å teste ut de forskjellige julebrusene. Ser at det er kommet flere julebrus som ikke har den tradisjonelle rødfargen, men brun farge...!?!
Er litt skeptisk, men skal ta mot til meg å smake også på den brune julebrusen. Kanskje jeg blir positivt overrasket?
torsdag 18. desember 2008
onsdag 17. desember 2008
Sparer miljøet, eller...
Nå er min samvittighet MYE bedre, skal fra i dag bruke miljøvennlig bærepose når jeg handler i matbutikken, og ikke pose lagd av plast. Så nå er jeg miljøvennlig!
Men kanskje jeg kunne blitt mer miljøvennlig, ved å gå til jobb, butikken.... men det får jeg kanskje ta som et nyttårsløft...?
Men kanskje jeg kunne blitt mer miljøvennlig, ved å gå til jobb, butikken.... men det får jeg kanskje ta som et nyttårsløft...?
fredag 5. desember 2008
Keskitalo ny leder i WINHEC
Gratulerer Jan Henry Keskitalo som ny leder for WINHEC, for neste tre årene!
Ønsker Keskitalo tillykke med ledervervet i en meget spennende sammenslutning.
World Indigenous Nations Higher Education Consortium (WINHEC) akkrediterer institusjoner og studieprogrammer som har urfolksperskpektiv. Kriterier for akkrediteringen er at institusjonene underviser på urfolksspråk og bygger virksomheten på urfolks kultur, religion og tradisjonell kunnskap. Dette skal speiles og viderføres i studieprogrammer og undervisningsmetoder.
Ønsker Keskitalo tillykke med ledervervet i en meget spennende sammenslutning.
World Indigenous Nations Higher Education Consortium (WINHEC) akkrediterer institusjoner og studieprogrammer som har urfolksperskpektiv. Kriterier for akkrediteringen er at institusjonene underviser på urfolksspråk og bygger virksomheten på urfolks kultur, religion og tradisjonell kunnskap. Dette skal speiles og viderføres i studieprogrammer og undervisningsmetoder.
Stolt som en hane!
Kjørte her om dagen en tur fra Kautokeino til Vadsø, t/r.
Nok en bekreftelse på hvor fantastisk fint vi har det i Finnmark. Les bare:
På vei ned til riksvei 93, passerte jeg Sámi Allaskuvla - Sámi University College. Verdens beste utdannings- og forskningsinstitusjon som underviser på urfolksspråk og bygger virksomheten på urfolks kultur, religion og tradisjonell kunnskap. Vi har all grunn å være stolt av Sámi Allaskuvla!
Rett over brua ved Gievdneguoika, så jeg smykkesteinen over alle steinene. Nemlig Naranas kvarsitt, som etterspørres over hele verden pga sin særegenhet. Unik grønn og hvit farge i spennende mønster, dannet av kvarsitt. Omtales om som det grønne gull.
I Karasjok blir man tatt imot av et ekte urfolks parlament, Sanetinget. Hvor samene sitter og debatterer som de sakene samene er opptatt av. Sametinget er forøvrig det eneste parlament, i hele verden, hvor damene har flertall av de innvalgte.
På vei mot Tana kjører jeg langs Tana vassdraget. Behøver egentlig ikke å si noe mer... For Tana elva er en av verdens beste lakseelver, hvor både moderne sportsfiske og tradisjonell fangstmetoder har livets rett. Ved Tana bru ser jeg Indre-Finnmark Tingrett, domsstol som skal ivareta det samiske.
Oro jaska Beana kunne man fremdeles høre i Nesseby, virker som alle synger den sangen, spesielt i Nesseby. Ikke så rart, for Black Sheeps har talent. Noe de bevisste ved å vinne hele Norden under MGP Nordic, som ble arrangert i Århus. Gratulerer Black Sheeps, Nesseby, Finnmark og hele Norge med seieren!
Fra Varangerbotn til Vadsø kjørte jeg med matfatet både høyre og venstre side. På høyre side så jeg havet fullt med deliktesser, kongekrabber og allslags fisk, nam nam... På min venstre sine finnes premierte rein og lam, som holder det beste kvalitet på markedet.
At jeg smilte fra øret til øret på tilbaketuren, var vel dermed kanskje ikke så rart :)
Nok en bekreftelse på hvor fantastisk fint vi har det i Finnmark. Les bare:
På vei ned til riksvei 93, passerte jeg Sámi Allaskuvla - Sámi University College. Verdens beste utdannings- og forskningsinstitusjon som underviser på urfolksspråk og bygger virksomheten på urfolks kultur, religion og tradisjonell kunnskap. Vi har all grunn å være stolt av Sámi Allaskuvla!
Rett over brua ved Gievdneguoika, så jeg smykkesteinen over alle steinene. Nemlig Naranas kvarsitt, som etterspørres over hele verden pga sin særegenhet. Unik grønn og hvit farge i spennende mønster, dannet av kvarsitt. Omtales om som det grønne gull.
I Karasjok blir man tatt imot av et ekte urfolks parlament, Sanetinget. Hvor samene sitter og debatterer som de sakene samene er opptatt av. Sametinget er forøvrig det eneste parlament, i hele verden, hvor damene har flertall av de innvalgte.
På vei mot Tana kjører jeg langs Tana vassdraget. Behøver egentlig ikke å si noe mer... For Tana elva er en av verdens beste lakseelver, hvor både moderne sportsfiske og tradisjonell fangstmetoder har livets rett. Ved Tana bru ser jeg Indre-Finnmark Tingrett, domsstol som skal ivareta det samiske.
Oro jaska Beana kunne man fremdeles høre i Nesseby, virker som alle synger den sangen, spesielt i Nesseby. Ikke så rart, for Black Sheeps har talent. Noe de bevisste ved å vinne hele Norden under MGP Nordic, som ble arrangert i Århus. Gratulerer Black Sheeps, Nesseby, Finnmark og hele Norge med seieren!
Fra Varangerbotn til Vadsø kjørte jeg med matfatet både høyre og venstre side. På høyre side så jeg havet fullt med deliktesser, kongekrabber og allslags fisk, nam nam... På min venstre sine finnes premierte rein og lam, som holder det beste kvalitet på markedet.
At jeg smilte fra øret til øret på tilbaketuren, var vel dermed kanskje ikke så rart :)
tirsdag 2. desember 2008
Budsjett igjen...
Sitter på formannskapsmøte i Kautokeino kommune og behandler Økonomiplan 2009-2012 med handlingsplan og budsjett 2009.
I forrige uke behandlet Sametinget sitt budsjett, mens altså kommunene holder på å behandle sine budsjetter. Må nok tilstå at det økonomiske handlingsrommet er mye, mye mindre for kommunen enn for Sametinget. Så jeg gjennomgår med andre ord en liten omstilling i budsjettarbeidet, fra å bruke penger til å spare penger. En spennende politisk utfordring og en nyttig lærdom, hvis du spør meg.
Skal om ikke lenge ta stilling til om Kautokeino kommune skal nedlegge en grende skole, Lahpoluoppal skuvla. Grendeskoler ble også diskutert på Sametinget, igjen, og nå venter vi i spenning på Sametingsrådets tiltaksplan for småe samiske bygdesamfunn. Hvor bevaring av grendeskoler sikkert vil bli berørt.
Det var Olaf Eliassen, senterpartiet, som denne gang fremmet en sak for samiske bygdesamfunn. Vedtaket ble som kjent at sametingsrådet skal lage forslag til tiltaksplan, som plenum skal vedta. NSR ved undertegnede ønsket å tidsbestemme at planen skal behandles på mai plenum, med drøfting av Olaf Eliassen sitt forslag på februar plenum. Men Arbeiderpartiet var imot det, kanskje ikke så rart når vi husker dette forslaget:
Sametinget har tidligere bedt Stortinget om at grendeskoler som gir opplæring i eller på samisk gis særskilte bevilgninger over statsbudsjettet. Bakgrunnen for dette er at mange grendeskoler til stadighet trues med nedleggelse på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Eksempler på grendeskoler som jevnlig trues med nedleggelse er Billefjord skole i Porsanger, Musken skole i Tysfjord, Láhpoluoppal skole i Guovdageaidnu, Boltås skole i Skånland og Sirma skole i Tana. Disse har til sammen et stort antall elever som får opplæring i og på samisk og i samisk kulturforståelse. Også i Alta kommune og kommuner i Nord-Troms er nedlegging av grendeskoler en svært aktuell sak.
Nedleggelse av grendeskoler bidrar til fraflytting fra allerede utsatte bygder. Sametinget arbeider for styrking av lokalsamfunnene. NSR er overbevist om at bevaring og satsing på grendeskoler er viktig del av dette arbeid
NSR foreslår at Sametinget må nå på ny må ta opp denne saken med Regjeringen, parallelt med at man arbeider opp mot kommunene for å hindre nedleggelser av grendeskoler.
NSR foreslår også at Sametinget bruker de mulighetene som finnes i konsultasjonsordningen til å påvirke framtidas kommuneøkonomi.
I forrige uke behandlet Sametinget sitt budsjett, mens altså kommunene holder på å behandle sine budsjetter. Må nok tilstå at det økonomiske handlingsrommet er mye, mye mindre for kommunen enn for Sametinget. Så jeg gjennomgår med andre ord en liten omstilling i budsjettarbeidet, fra å bruke penger til å spare penger. En spennende politisk utfordring og en nyttig lærdom, hvis du spør meg.
Skal om ikke lenge ta stilling til om Kautokeino kommune skal nedlegge en grende skole, Lahpoluoppal skuvla. Grendeskoler ble også diskutert på Sametinget, igjen, og nå venter vi i spenning på Sametingsrådets tiltaksplan for småe samiske bygdesamfunn. Hvor bevaring av grendeskoler sikkert vil bli berørt.
Det var Olaf Eliassen, senterpartiet, som denne gang fremmet en sak for samiske bygdesamfunn. Vedtaket ble som kjent at sametingsrådet skal lage forslag til tiltaksplan, som plenum skal vedta. NSR ved undertegnede ønsket å tidsbestemme at planen skal behandles på mai plenum, med drøfting av Olaf Eliassen sitt forslag på februar plenum. Men Arbeiderpartiet var imot det, kanskje ikke så rart når vi husker dette forslaget:
Grendeskoler i samiske områder
Norske Samers Riksforbund (NSR) sametingsgruppe ber Sametinget om å komme nedleggingstruede grendeskoler til unnsetting. Kommuneøkonomien blir inntektmessig styrket i revidert nasjonalbudsjett, men kostnadsnivået øker mer enn inntektene.
I følge Kommunes Sentralforbund (KS) er kommunenes reelle handlingsrom mindre enn det som er forutsatt i revidert nasjonalbudsjettet. Dette skyldes at lønns- og prisveksten har blitt høyere enn forutsatt. I tillegg reduserer økte renter og høyere pensjonskostnader kommunenes økonomiske handlingsrom.
Ved en underdekning i kommune økonomien må kommunene finne budsjettdekning ved kutt i frie midler eller redusere driftsresultatet. Noe som kan gå sterkt utover samiske bygdesamfunn. NSR mener derfor at Sametinget nå bør gå i dialog med kommunene med mål om å sikre opprettholdelse av grendeskolene, som i de fleste bygdene er selve livsnerven.
I forkant av kommuneproposisjonen var frykten stor for at kommunenes inntektssystem skulle slå spesielt dårlig ut for distriktskommunene. Heldigvis gikk ikke regjeringen så langt som fryktet, men vi kan nok forvente at distriktskommuner vil slite med økonomien også i årene som kommer. De fleste barna som har undervisning i eller på samisk og i samisk kulturforståelse, bor faktisk i distriktskommuner, derfor er økonomien i disse kommunene en viktig samisk sak.
Sametinget har i 2006, i forbindelse med arbeidet med Forvaltningsreformen, pekt på de spesielle utfordringene samiske kommuner står overfor i konsultasjoner med Kommunal- og regionaldepartemenet (KRD).
Norske Samers Riksforbund (NSR) sametingsgruppe ber Sametinget om å komme nedleggingstruede grendeskoler til unnsetting. Kommuneøkonomien blir inntektmessig styrket i revidert nasjonalbudsjett, men kostnadsnivået øker mer enn inntektene.
I følge Kommunes Sentralforbund (KS) er kommunenes reelle handlingsrom mindre enn det som er forutsatt i revidert nasjonalbudsjettet. Dette skyldes at lønns- og prisveksten har blitt høyere enn forutsatt. I tillegg reduserer økte renter og høyere pensjonskostnader kommunenes økonomiske handlingsrom.
Ved en underdekning i kommune økonomien må kommunene finne budsjettdekning ved kutt i frie midler eller redusere driftsresultatet. Noe som kan gå sterkt utover samiske bygdesamfunn. NSR mener derfor at Sametinget nå bør gå i dialog med kommunene med mål om å sikre opprettholdelse av grendeskolene, som i de fleste bygdene er selve livsnerven.
I forkant av kommuneproposisjonen var frykten stor for at kommunenes inntektssystem skulle slå spesielt dårlig ut for distriktskommunene. Heldigvis gikk ikke regjeringen så langt som fryktet, men vi kan nok forvente at distriktskommuner vil slite med økonomien også i årene som kommer. De fleste barna som har undervisning i eller på samisk og i samisk kulturforståelse, bor faktisk i distriktskommuner, derfor er økonomien i disse kommunene en viktig samisk sak.
Sametinget har i 2006, i forbindelse med arbeidet med Forvaltningsreformen, pekt på de spesielle utfordringene samiske kommuner står overfor i konsultasjoner med Kommunal- og regionaldepartemenet (KRD).
Sametinget har tidligere bedt Stortinget om at grendeskoler som gir opplæring i eller på samisk gis særskilte bevilgninger over statsbudsjettet. Bakgrunnen for dette er at mange grendeskoler til stadighet trues med nedleggelse på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Eksempler på grendeskoler som jevnlig trues med nedleggelse er Billefjord skole i Porsanger, Musken skole i Tysfjord, Láhpoluoppal skole i Guovdageaidnu, Boltås skole i Skånland og Sirma skole i Tana. Disse har til sammen et stort antall elever som får opplæring i og på samisk og i samisk kulturforståelse. Også i Alta kommune og kommuner i Nord-Troms er nedlegging av grendeskoler en svært aktuell sak.
Nedleggelse av grendeskoler bidrar til fraflytting fra allerede utsatte bygder. Sametinget arbeider for styrking av lokalsamfunnene. NSR er overbevist om at bevaring og satsing på grendeskoler er viktig del av dette arbeid
NSR foreslår at Sametinget må nå på ny må ta opp denne saken med Regjeringen, parallelt med at man arbeider opp mot kommunene for å hindre nedleggelser av grendeskoler.
NSR foreslår også at Sametinget bruker de mulighetene som finnes i konsultasjonsordningen til å påvirke framtidas kommuneøkonomi.
'
Det var NSR ved Aili Keskitalo som fremmet på mai plenum 2008, og Sametingsrådet skulle jobbe videre med saken. Undertegnede spurte Sametingsrådet om status for arbeidet, men de hadde ikke gjort noe som helst med saken. På bakgrunn av dette ønsket jeg at Sametingsrådet blir pålagt av plenum å lage tiltaksplanen til mai pleuum, men dette ville de altså ikke.
Men nå over til formannskapsmøte:
- Skal vi legge ned en grendeskole i Kautokeino kommune?
Mitt svar er:
- Nei, det skal vi ikke!
Vi finner en løsning, selv om Sametingspresident og resten av sitt råd ikke prioriterer småe samiske bygdesamfunn og deres grendeskoler!
fredag 28. november 2008
(Manglende) Åpenhet på Sametinget
Akkurat avsluttet årets siste plenumsmøte, nærmest et parodi av et møte!
Manglende informasjon til representantene fra Sametingsrådet og regjeringen var en gjenganger. Når man spør Sametingsrådet spørsmål, så får man ikke svar. Det er vår arbeidsstituasjon på Sametinget, tenk deg det!
Tirsdag behandlet vi rådetsberetning, og da har man mulighet å kommentere, si meninger og spørre. Men å forvente svar når man spør Sametingetsrådet, det kan vi lenger ikke vente, æ e skuffa!
Hadde spørmål hva rådet hadde gjort med Reinmerke saken (fra februar), Sapmi saken (fra februar) og om framdriften til saken som Aili Keskitalo og Olaf Eliassen fremmet i mai måned om samiske bygdesamfunn. Samme svar, eller samme manglende svar. Forstår jo da at ingenting har skjedd med sakene. Spurte også om avtalen som Sametinget skal gjøre (eller har gjort) med Innovasjon Norge, ingen svar til det heller.
Spurte på tirsdag om hvilken kontakt Sametinget har hatt med Finnmark Fylkeskommune, etter at Smith utvalget rapport ble fremlagt, ja du gjettet riktig: Ingen svar!
Ved behandlingen av av 45/08 "Evaluering av Sametingets virkemidler til næringsutvikling", spurte igjen om avtalen med Innovasjon Norge. Fikk ikke svar med det første, men fikk svar når jeg spurte for andre gang. Svaret var at, ingen avtale var inngått. Og at avtalen skulle gjøres og at den skal refereres i forbindelse med fremleggelse av rådets beretning.
Sametinget skal altså IKKE behandles av Sametingsplenum, hvilket er høyst bemerkelsesmessig! Flere andre enkelt representanter støttet heller ikke rådets strategi, så kanskje vi får den til plenum, den som venter får se....
Minerallov saken burde hete: Deler av mineralloven
Ettersom at Sametingsrådet ikke har skaffet Sametingsrepresentantene hele lovforslaget, men bare de delene som regjeringen mener er viktige for samene. Altså: det er regjeringen som bestemmer hva som er viktig for Sametinget å behandle, ikke Sametinget som kanskje hadde vært naturlig...? Det som jeg heller ikke liker er at Sametingsrådet ikke informererer representantene om dette!
Nå gjenstår det å se hva som skjer på neste Sametingsplenum...
Manglende informasjon til representantene fra Sametingsrådet og regjeringen var en gjenganger. Når man spør Sametingsrådet spørsmål, så får man ikke svar. Det er vår arbeidsstituasjon på Sametinget, tenk deg det!
Tirsdag behandlet vi rådetsberetning, og da har man mulighet å kommentere, si meninger og spørre. Men å forvente svar når man spør Sametingetsrådet, det kan vi lenger ikke vente, æ e skuffa!
Hadde spørmål hva rådet hadde gjort med Reinmerke saken (fra februar), Sapmi saken (fra februar) og om framdriften til saken som Aili Keskitalo og Olaf Eliassen fremmet i mai måned om samiske bygdesamfunn. Samme svar, eller samme manglende svar. Forstår jo da at ingenting har skjedd med sakene. Spurte også om avtalen som Sametinget skal gjøre (eller har gjort) med Innovasjon Norge, ingen svar til det heller.
Spurte på tirsdag om hvilken kontakt Sametinget har hatt med Finnmark Fylkeskommune, etter at Smith utvalget rapport ble fremlagt, ja du gjettet riktig: Ingen svar!
Ved behandlingen av av 45/08 "Evaluering av Sametingets virkemidler til næringsutvikling", spurte igjen om avtalen med Innovasjon Norge. Fikk ikke svar med det første, men fikk svar når jeg spurte for andre gang. Svaret var at, ingen avtale var inngått. Og at avtalen skulle gjøres og at den skal refereres i forbindelse med fremleggelse av rådets beretning.
Sametinget skal altså IKKE behandles av Sametingsplenum, hvilket er høyst bemerkelsesmessig! Flere andre enkelt representanter støttet heller ikke rådets strategi, så kanskje vi får den til plenum, den som venter får se....
Minerallov saken burde hete: Deler av mineralloven
Ettersom at Sametingsrådet ikke har skaffet Sametingsrepresentantene hele lovforslaget, men bare de delene som regjeringen mener er viktige for samene. Altså: det er regjeringen som bestemmer hva som er viktig for Sametinget å behandle, ikke Sametinget som kanskje hadde vært naturlig...? Det som jeg heller ikke liker er at Sametingsrådet ikke informererer representantene om dette!
Nå gjenstår det å se hva som skjer på neste Sametingsplenum...
torsdag 27. november 2008
nybegynner....
Wow, kan jeg dette?
Nope, men jeg prøver uansett :)
Skal prøve å oppdatere bloggen min, med mine politiske meninger.
Og noen andre meninger, hvis jeg gidder....
Nope, men jeg prøver uansett :)
Skal prøve å oppdatere bloggen min, med mine politiske meninger.
Og noen andre meninger, hvis jeg gidder....
Abonner på:
Innlegg (Atom)
