Budsjett igjen...

Sitter på formannskapsmøte i Kautokeino kommune og behandler Økonomiplan 2009-2012 med handlingsplan og budsjett 2009.

I forrige uke behandlet Sametinget sitt budsjett, mens altså kommunene holder på å behandle sine budsjetter. Må nok tilstå at det økonomiske handlingsrommet er mye, mye mindre for kommunen enn for Sametinget. Så jeg gjennomgår med andre ord en liten omstilling i budsjettarbeidet, fra å bruke penger til å spare penger. En spennende politisk utfordring og en nyttig lærdom, hvis du spør meg.

Skal om ikke lenge ta stilling til om Kautokeino kommune skal nedlegge en grende skole, Lahpoluoppal skuvla. Grendeskoler ble også diskutert på Sametinget, igjen, og nå venter vi i spenning på Sametingsrådets tiltaksplan for småe samiske bygdesamfunn. Hvor bevaring av grendeskoler sikkert vil bli berørt.

Det var Olaf Eliassen, senterpartiet, som denne gang fremmet en sak for samiske bygdesamfunn. Vedtaket ble som kjent at sametingsrådet skal lage forslag til tiltaksplan, som plenum skal vedta. NSR ved undertegnede ønsket å tidsbestemme at planen skal behandles på mai plenum, med drøfting av Olaf Eliassen sitt forslag på februar plenum. Men Arbeiderpartiet var imot det, kanskje ikke så rart når vi husker dette forslaget:

Grendeskoler i samiske områder
Norske Samers Riksforbund (NSR) sametingsgruppe ber Sametinget om å komme nedleggingstruede grendeskoler til unnsetting. Kommuneøkonomien blir inntektmessig styrket i revidert nasjonalbudsjett, men kostnadsnivået øker mer enn inntektene.

I følge Kommunes Sentralforbund (KS) er kommunenes reelle handlingsrom mindre enn det som er forutsatt i revidert nasjonalbudsjettet. Dette skyldes at lønns- og prisveksten har blitt høyere enn forutsatt. I tillegg reduserer økte renter og høyere pensjonskostnader kommunenes økonomiske handlingsrom.

Ved en underdekning i kommune økonomien må kommunene finne budsjettdekning ved kutt i frie midler eller redusere driftsresultatet. Noe som kan gå sterkt utover samiske bygdesamfunn. NSR mener derfor at Sametinget nå bør gå i dialog med kommunene med mål om å sikre opprettholdelse av grendeskolene, som i de fleste bygdene er selve livsnerven.

I forkant av kommuneproposisjonen var frykten stor for at kommunenes inntektssystem skulle slå spesielt dårlig ut for distriktskommunene. Heldigvis gikk ikke regjeringen så langt som fryktet, men vi kan nok forvente at distriktskommuner vil slite med økonomien også i årene som kommer. De fleste barna som har undervisning i eller på samisk og i samisk kulturforståelse, bor faktisk i distriktskommuner, derfor er økonomien i disse kommunene en viktig samisk sak.

Sametinget har i 2006, i forbindelse med arbeidet med Forvaltningsreformen, pekt på de spesielle utfordringene samiske kommuner står overfor i konsultasjoner med Kommunal- og regionaldepartemenet (KRD).

Sametinget har tidligere bedt Stortinget om at grendeskoler som gir opplæring i eller på samisk gis særskilte bevilgninger over statsbudsjettet. Bakgrunnen for dette er at mange grendeskoler til stadighet trues med nedleggelse på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Eksempler på grendeskoler som jevnlig trues med nedleggelse er Billefjord skole i Porsanger, Musken skole i Tysfjord, Láhpoluoppal skole i Guovdageaidnu, Boltås skole i Skånland og Sirma skole i Tana. Disse har til sammen et stort antall elever som får opplæring i og på samisk og i samisk kulturforståelse. Også i Alta kommune og kommuner i Nord-Troms er nedlegging av grendeskoler en svært aktuell sak.

Nedleggelse av grendeskoler bidrar til fraflytting fra allerede utsatte bygder. Sametinget arbeider for styrking av lokalsamfunnene. NSR er overbevist om at bevaring og satsing på grendeskoler er viktig del av dette arbeid

NSR foreslår at Sametinget må nå på ny må ta opp denne saken med Regjeringen, parallelt med at man arbeider opp mot kommunene for å hindre nedleggelser av grendeskoler.
NSR foreslår også at Sametinget bruker de mulighetene som finnes i konsultasjonsordningen til å påvirke framtidas kommuneøkonomi.

'

Det var NSR ved Aili Keskitalo som fremmet på mai plenum 2008, og Sametingsrådet skulle jobbe videre med saken. Undertegnede spurte Sametingsrådet om status for arbeidet, men de hadde ikke gjort noe som helst med saken. På bakgrunn av dette ønsket jeg at Sametingsrådet blir pålagt av plenum å lage tiltaksplanen til mai pleuum, men dette ville de altså ikke.

Men nå over til formannskapsmøte:

- Skal vi legge ned en grendeskole i Kautokeino kommune?

Mitt svar er:

- Nei, det skal vi ikke!

Vi finner en løsning, selv om Sametingspresident og resten av sitt råd ikke prioriterer småe samiske bygdesamfunn og deres grendeskoler!